Tregt på lesefronten

free_books_on_the_webDet går tregt på lesefronten for tiden. Jeg startet på en bok som ikke helt klarer å fange meg, men jeg skal lese den ferdig. Hjemkomsten, av Victoria Hislop. Hun som skrev Øya, som jo er en rasende bra bok. Hjemkomsten er sikkert like bra – det er bare hodet mitt som ikke helt får til om dagen.

I stedet for å lese, så skriver jeg. Jeg liker jo å skrive og jeg har fått en håndfull noveller publisert i Hjemmet her i Norge, og i Hemmets Journal i Sverige, samt danske Hjemmet. Det er da noe.

Nå prøver jeg å skrive en bok. Eller – jeg holder på å skrive en bok. Det er en ungdomsbok, for litt yngre ungdom/store barn. Den havner vel i kategorien Fantazy selv om den ikke inneholder de typiske elementene som drager, troll, dverger, store kampscener osv. Den handler om «lille» Mie – en norsk fjortenåring som blir plassert i en temmelig ugrei posisjon. Hun skal redde verden. Intet mindre.

Denne boken er påbegynt en lang rekke ganger gjennom en god del år, og har også vært helt lagt bort i noen år, men nå tror jeg faktisk at den er i gang på ordentlig og det takker jeg Forfatterskolen for.

Jeg har tatt noen skrivekurs tidligere, uten å bli noe særlig bedre til å skrive. Altså; jeg kan skrive – korrekt norsk osv., men det å lage en historie og vite hvordan den skal bygges opp for å bli lesverdig – se det er en helt annen sak og faktisk noe som kan læres. Forfatterskolen har lært meg masse som jeg hadde null og niks peiling på fra før.

Skolens rektor – Kristine Storli Henningsen – er voldsomt dyktig og motiverende, og flink til å lære fra seg. I tillegg kjøres det jevnlige webinarer med store, velkjente norske forfattere som deler av sin visdom og kunnskap. I tillegg kjøres også webinarer hvor vi lærer å «kill Our darlings» so to speak. Redigere vekk unødvendig støy. Det har jeg lært mye av, og det vet jeg at jeg ikke er alene om.

Flere av mine «medelever» har faktisk klart å få utgitt bok etter endt kurs, så her er det virkelig mye å hente. (I motsetning til andre skrivekurs jeg har prøvd opp gjennom tidene).

Skriving er et håndverk, har jeg fått lære. De aller færreste kan sette seg ned å skrive en bok fra perm til perm. Det ligger masse arbeid bak. Jeg som er en utålmodig sjel, har litt lett for å slurve i faget og vil gjerne fort frem, så jeg skriver synopsis (hovedtrekkene i handlingene) parallelt med manuset. De utvikler seg litt hånd i hånd, men det gjør jo også selve skriveprosessen litt treg. Det innser jeg. Hadde jeg gjort meg ferdig med research og synopsis først, kunne nok selve boken vært lettere å skrive.

Eksempel: jeg vet at Mie skal til Mount Shasta i California, så jeg skriver til hun kommer dit. begynner jeg å Google Mt. Shastas  historie, legender, ser på kart, finner byer og steder osv. Og da stopper jo skrivingen opp mens jeg roter og leter rundt på nett og finner det jeg vil ta med. Jeg burde ta for meg alt det først, slik at alt er klart i synopsisen før jeg begynner å fortelle historien. Men som sagt: utålmodig.

I tillegg er jeg helt i verdenstoppen når det kommer til prokrastinering. Utsettelse av ting.

Nå har jeg sittet her og prokrastinert bort en masse tid på dette blogginnlegget, for å slippe og fortsette der jeg slapp i går.

Mie har kommet til Mount Shasta, og tror hun er på ferie med tante. She’s in for a surprise.

Så – tidtrøyta er over. Jeg må skride til verket.

mt shasta
Mount Shasta, California
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s